Helligdagerne, forklaring

Nyttårsdag

Første nyttårsdag, eller bare nyttårsdag, viser til den første dagen i det nye året etter den gregorianske kalenderen, 1. januar. Sett bort fra Israel er dagen helligdag i alle land som følger den gregorianske kalenderen.

Helligtrekongersdag

Helligtrekongersdag, eller trettendedagen, er en kirkelig festdag som feires 6. januar. 6. januar er den tolvte dagen etter juledagen 25. desember, og på folkemunne kalles den stadig trettende dag jul. På eldre svensk snakket man om såvel tolftedag og trettondag jul. I Storbritannia kalles dagen Twelfthday eller Epiphany.

International Women's Day

Den internasjonale kvinnedagen feires hvert år den 8. mars. En nasjonal kvinnedag ble først arrangert i USA i 1909. Dagen ble etablert for å hedre bevegelsen for kvinners rettigheter, og å bygge opp støtte for allmenn stemmerett for kvinner.

Skjærtorsdag

Skjærtorsdag er den kristne feiringen av Jesu siste måltid med disiplene før korsfestelsen, og dermed innføringen av nattverden. Skjærtorsdag er en helligdag som feires siste torsdag før påske.

Langfredag

Langfredag er en helligdag to dager før påsken begynner. Langfredag markerer i kristen tradisjon dagen da Jesus Kristus døde på korset, og markeres fredag før påske.

Påskedag

Påskedagen innleder for øvrig påskeuken, det vil si uken etter fastetiden, altså frem til første søndag etter påske.

Påske mandag

Også kalt første påskedag, er en helligdag som i kristen tradisjon feires til minne om Kristi oppstandelse.

Labour Day

Arbeidernes internasjonale kampdag, 1. mai, er en dag for å vise arbeiderklassens styrke og føre fram viktige saker for arbeidsfolk. Oppslutningen om 1. mai varierer fra land til land.

Kristi himmelfartsdag

Kristi himmelfartsdag er en kristen bevegelig høytidsdag som feires 39 dager etter første påskedag. Kristi himmelfartsdag feires til minne om at Jesus Kristus ifølge Evangeliet etter Lukas skal ha fart opp til himmelen 39 dager etter sin oppstandelse.

Pinsedag

Første pinsedag er alltid 49 dager (syvende søndag) etter påskedagen. De østlige kirkene bruker den julianske kalenderen for å beregne påskedagens dato; derfor vil deres pinsedag ofte komme på en annen dato..

Annen pinsedag

Annen pinsedag er alltid 50 dager etter påskedagen.

Kristi legemsfest

Kristi legemsfest, eller Corpus Christi, forkortelse for Sollemnitas Sanctissimi Corporis et Sanguinis Christi er en katolsk høytid som feirer det som i den katolske lære er Kristi tilstedeværelse i den hellige eukaristi, gjennom læren transsubstansiasjon. Høytiden feires vanligvis første torsdag etter Treenighetssøndag,

Jomfru Marias himmelfart

Jomfru Marias opptagelse i himmelen, også kalt jomfru Marias himmelfart, latin Assumptio Mariae. 15. august er derfor en offentlig helligdag i en rekke katolske lande. Den ortodokse kirke følger juliansk kalender og feirer dagen 28. august.

Allehelgensdag

Allehelgensdag som også kalles helgemesse og aldermesse, er en helligdagsmarkering og festen for alle de helgener hvis navn ikke er kjent. Allehelgensdag er den 1 november

Juledag

Jul er en årlig høytid som feires til minne om Jesu fødsel. Den feires over store deler av verden 25. desember. Julen feires også kulturelt eller ikke-religiøst, og utbredte juletradisjoner som juletre, julegaver og spesielle matretter er ikke-religiøse deler av julefeiringen.